NYTT BIBLIOTEK i DRAMMEN

RAPPORT FRA KURSDAGER 31. 5 OG 1. 6.2005

Innledning

Som et ledd i arbeidet med et felles bibliotek i Drammen arrangert vi et kurs i tjenestemarkedsføring. De ansatte ble fordelt på to dager for å kunne holde åpent som vanlig. Tanken med et slik felles kurs var å gi alle ansatte et felles utgangspunkt. Kursholder var en av våre egne ansatte som hadde deltatt på to kurs.

Tjenestemarkedsføring

Første del av kurset dreide seg om tjenestemarkedsføring. Vi snakket om markedsføring av bibliotek i det hele tatt, og om det er nødvendig. Folk bruker bibliotek uansett. Vi er på mange måter markedsledende, og kunne kanskje tenke at da trenger vi ikke å anstrenge oss. Men går alle til oss om de trenger informasjon, vet alle hva de kan få hos oss? Og kan vi se for oss at andre kan komme til å tilby det samme?

Og trenger vi å gjøre noe annerledes enn vi gjør i dag? På den siste undersøkelsene som ble offentliggjort var 60% fornøyde eller svært fornøyde. Et tilsynelatende meget bra resultat, men vi må tenke på hvilke tjenester vi blir sammenliknet med. Som oftest andre kommunale tjenester, som kanskje ikke alltid har den beste imagen. Ligningskontor, trygdekontor, diverse avgiftskontorer osv. Biblioteket er tross alt frivillig å bruke, OG det er gratis.

Det viktigste ved markedsføring av en tjeneste er hvilken tjeneste det er snakk om.

Hva går vår tjeneste ut på, hva er det vi tilbyr?
Er det nødvendig med bibliotek, hvorfor skal vi ha det?
Har vi noen egen identitet, en egenart, er det noe spesielt med et bibliotek?
Alle som vil selge en tjeneste må vise at den er tvingende nødvendig. Man må utvikle et behov, være sikker på at noen vil benytte seg av den.
Man må ha et idégrunnlag, en rolle å spille i samfunnet.

Dette er vanskelige spørsmål som vi diskuterte utover kursdagen. Spørsmål som vi av og til må ta oss tid til å tenke igjennom, men som det er vanskelig å komme opp med et endelig svar på.

Særtrekk ved tjenester

Vi så nærmere på hva som skiller en tjeneste fra en annen vare.

• Immaterialitet (ingenting vi kan ta og føle på, produkter blir produsert, service blir utført. Så hvordan skal vi vise det da? Hvordan markedsføre noe som ingen får i handa? En reiseoperatør selger i første rekke en opplevelse, avslapning. Det vi må selge er et godt bilde på biblioteket, en god assosiasjon.)
• Uadskillelighet (produksjon og forbruk skjer samtidig.)
• Heterogenitet (forskjellig fra gang til gang, vanskelig å standardisere)
• Kort varighet (forgjengelighet, kan ikke lagres, borte om ingen bruker den)
• Eiendomsrett overdras ikke (boka må leveres igjen, det eneste kunden vår beholder, er evt innholdet.)

Markedsorientering

Dette er et ord vi ikke bruker mye i bibliotekverdenen, og det blir ofte møtt med en viss skepsis, men det betyr ikke nødvendigvis kun å legge seg flat for kunden.

4 grunnpilarer:

• Målgruppetenkning (hva trenger de ulike gruppene. En bedrift kan ikke være alt for alle. Vi må se nærmere på brukerne våre)
• Kundebehov (hvem er kunden, hva trenger han)
• Integrert markedsføring (markedsføring i alle ledd) Og dette kommer vi tilbake til. Dette er kjernen i første del av kurset, kjernen i servicepyramiden.
• Lønnsomhet ??? Ja, hva er lønnsomhet for oss? Vanskeligere å måle enn om vi dro inn penger for tjenestene vi tilbyr.

Deretter så vi på forskjellen mellom markeds- og salgsorientering. Er man markedsorientert betrakter man hver kunde ulikt, og ser at hver kunde har forskjellige behov. I motsetning til noen som er salgsorientert som betrakter alle kundene som like, og lager et produkt som er ment å passe alle.

Markedsorientering har også å gjøre med hvorvidt bedriften er dyktig til å samle inn informasjon om hva kundene ønsker, spre, vurdere denne informasjonen, og reagere på bakgrunn av den.

Vi diskuterte hvilke metoder vi har til å undersøke hva brukerne ønsker seg, og kom opp med brukerundersøkelser, brukerråd, og det aller viktigste: det daglige møtet med brukerne. I tillegg er det mulig å gi oss kommentarer på e-post.

Det er viktig å huske på etterarbeidet med slike undersøkelser. Det som kommer fram må spres til alle ansatte. Alle må vite hva vi burde fokusere på, og hva brukerne synes er viktigst. Kunnskapen om dette må spres for at vi skal kunne nyttiggjøre oss informasjonen. Deretter må vi har fått vite vurderes. Vi må ha kapasitet til å behandle den info som kommer inn, samt kompetanse. Midler, tid og kunnskap, samt evne og vilje til å reagere.

Om vi er markedsorienterte har vi en bedre forutsetning for å kunne utvikle en tjeneste som er tilpasset brukernes ønsker og behov. En markedsorientert organisasjon vil ha mindre sentralisering, dvs de enkelte ansatte har mer ansvar, kan ta avgjørelser selv, og slipper å ta hver minste ting opp med en sjef. En organisasjon som dette er mer tilpasningsdyktig, og kan mer effektivt endre seg etter hva brukerne ønsker. Ledelsen vil frigjøre tid som kan brukes til langsiktig planlegging, og i tillegg er økt ansvar motiverende. God kommunikasjon er det avgjørende, god kontakt mellom ledelse og ansatte, god forbindelse mellom avdelingene. Man vet hva de andre driver med, har en forståelse av hva de andre jobber med. At alle jobber for samme sak, og med samme mål for øyet. De markedsorienterte er opptatt av service, og det som går utover mer vanlig service, nemlig det lille ekstra.

Dagens første oppgave var å komme med eksempler på bedrifter som aktivt benytter service som konkurransemiddel, og det kom inn mange gode forslag. Deretter snakket vi om hva vi gjør. Om vi gir det lille ekstra, og på hvilke måter. Det er ingen tvil om at de på bokbussen til fylkesbiblioteket er de som gjør dette mest. Det var også litt uenighet om hva dette er. Noen mente at mange av de tingene andre kom med var noe som var selvsagt. Spørsmålet må selvsagt være hva brukerne våre synes er det lille ekstra, hva som gjør dem fornøyd.

Servicepyramiden

Vi tok for oss servicepyramiden –  en mye brukt modell for tjenestemarkedsføring. Den går nærmere inn på de tre ulike markedsføringsoppgavene en bedrift har.

• Intern markedsføring – i form av opplæring/påvirkning av de ansatte

• Ekstern markedsføring – PR utad, annonser, plakater, flyere osv
• Interaktiv markedsføring – i form av den gjensidige informasjonen og påvirkning som oppstår når bedriftens ansatte og kunder er i direkte kontakt. 

Den første siden i sevicepyramiden handler om å gi noe vi kaller et serviceløfte. Hva en bedrift lover å gjøre for sin kunde. Kommunikasjon fra bedriften til kunden. Den eksterne markedsføringen.

Her diskuterte vi hva det er vi lover brukerne våre, og hvordan vi kommuniserer dette løftet. Hvordan kommer det ut til brukerne? Hvordan kan folk finne ut hva et bibliotek egentlig er, og hva det kan brukes til? Har vi brosjyrer? Hva står det i dem? Har vi reklamekampanjer, plakater, slipper vi til i pressen. Hva skaper vi forventninger om? Hva slags kommunikasjon har vi med potensielle brukere?

Men ekstern markedsføring er noe mer, og dette er det viktig å huske på! Skilting, adkomst, p-plasser, telefonsvarer, hvor lang tid ting tar, åpningstider. Er bygget innbydende, inviterende? Også selve bygget kommuniserer. Trives folk? Er det lett å finne fram inne? Forstår man hvor man skal henvende seg? Er det lett å finne noen å spørre?

Den neste siden dreier seg om å muliggjøre dette løftet. Hva har bedriften gjort for å legge til rette for dette? For å gjøre de ansatte i stand til å innfri løftet. Den neste siden i pyramiden er om forholdet mellom bedrift og ansatt. Hva har bedriften gjort for å sette den enkelte ansatte i stand til å muliggjøre serviceløftet man har gitt til kundene. For å muliggjøre serviceløftet må de ansatte kjenne til hva bedriften har lovt. En veldig viktig side ved det å skulle lykkes er den interne markedsføringen. Vet alle det de trenger å vite? Hvordan er bedriften organisert for å innfri løftet til kunden, har man noen leveransestrategi – altså om man har tenkt igjennom gangen i arbeidet når man står der og skal betjene kunden, er alt lagt til rette, har vi det utstyret vi trenger osv. Er man markedsorientert, og har man en god personalpolitikk. Hvordan vi legger til rette for serviceløftet vi har gitt. Trives alle på jobb? Det dreier seg om alle de aktiviteter som gjennomføres, alt som blir gjort for å skape de vilkår som motiverer medarbeiderne, som gir alle lyst til å gjøre denne jobben.

Den siste siden er om møtet mellom bedriftens ansatte og kunden. Det vi kaller sannhetenes øyeblikk. Her ser vi om vi leverer det vi har lovt. Samhandling mellom kunde og ansatt. Det vi kaller interaktiv markedsføring. Vi har en siste sjanse til å justere det vi leverer til kunden. Til å forsikre oss om det er akkurat det han ville ha.

Å gi et serviceløfte

Hvem skal vi gi løftet til? Det er viktig å finne ut av.

Segmentering. Hensikten er å nå fram til det segmentet/den delen av markedet hvor sannsynligheten for kjøp er størst. Unngår slik å bruke midler og krefter på ”gale” målgrupper. Biblioteket skal selvsagt være for alle, men det er det som er litt av vårt problem. Det finnes ikke noen type markedsføring som vil treffe alle. Hver kundegruppe har ulike behov. Hvem vil vi nå? Vi diskuterte om vi har noen spesielle grupper i biblioteket, noen vi lover noe spesielt, og om det er en gruppe vi ønsker å sette inn støtet overfor.

Posisjonering. Å bli viktig for noen. Det kreves at bedriftens tilbud er unikt. Hva om noen kommer og tilbyr akkurat det samme? Og er bedre til det? Hva om det kommer et privat selskap som sier at biblioteket er helt bakstreversk, kom til oss, her får du et mye bedre tilbud. Vi må overbevise alle om at skal du ha informasjon kommer du ikke utenom biblioteket.

Valg av riktig merkevarestrategi. Strategien skal bidra til å øke merkets verdi i kundens øyne. Hvordan blir biblioteket sett på? Hvordan blir det å lese sett på? Være en lesehest? Noe trist, litt stusslig, der sitter man da, hjemme alene med boka si, uten venner. Kan vi gjøre noe med det? En merkevare er ikke bare navnet, men alt vi er blitt lært at knytter seg til navnet. Å drikke cola gjør noe helt spesielt med deg. Du blir høy og mørk, og populær, og du får danse på stranda.

Servicekonsept – et veldefinert servicekonsept beskriver hvordan ledelsen ønsker at bedriftens tjenester skal bli oppfattet av kundene, ansatte, aksjonærer og andre interesserte. Et eksempel er Nokia –  Connecting people. En test på om man har lykkes er om de ansatte og kundene når som helst kan gjengi bedriftens servicekonsept/slagord. Det bør være behovsorientert.

Muliggjøring av serviceløftet

For at kundene skal være fornøyde må de ansatte være fornøyde. Er du fornøyd møter du kunden på en helt annen måte. Det har stor betydning hva slags kultur en har i organisasjonen.

Organisasjonskultur

En pasjon for service er ikke noe som  kommer av seg selv. Dette er noe som må forankres i en organisasjonskultur. Vi snakker om en bestemt type atferd som vi kaller – ”Citizenship”. Består av fire elementer:

-         sportsånd, som kan defineres som de ansattes vilje til å tolerere mindre enn ideelle forhold uten å klage.
-         fellesskapsånd, de ansattes vilje og opptatthet av å delta i bedriftens organisasjonsliv.
-         ansvarsbevissthet, en holdning til jobben som overgår hva man normalt forventer, overtidsarbeid, komitéarbeid osv.
-         altruisme, at de ansatte er villige til å gjøre noe for noen andre uten at de får noe igjen.

Kulturen har en avgjørende betydning for hvor serviceorientert de ansattes atferd er. Er vi lojale, er vi stolte over å jobbe der vi jobber? Synes vi jobben vi gjør er viktig? Snakker vi dårlig om arbeidsplassen vår ut blant folk? Snakker vi dårlig om brukerne? Alle har gjort det. Noen ganger trenger vi det rett og slett. Noen er rett og slett for gærne. I  boken ”Det gode vertskapet” er det en historie: de ansatte ved et hotell el l var ute og spiste sammen. Snakket om kundene, la ut om fryktelige opplevelser, lo og sto i. Så var det en som sa: vi burde slutte, noen kan høre oss. Men de satt langt unna de andre gjestene, så en svarte at: men, det er jo ingen som hører oss. Men da sa han: vi hører oss. Dette er en ting det er vanskelig å snakke om.

Personaltilfredshet, motivasjon

Vi fikk opp på en flipover hva som virket motiverene og demotiverende på alle. Ingen store overraskelser der. Det interessante er vel hvor langt ned lønn kommer. Vi kom også fram til at vi ønsker oss noen belønninger fra tid til annen. En fest, eller en tur i det blå.

Det vi må tenke på er hvordan innsiden påvirker utsiden. Hvordan ledelsen tilrettelegger arbeidet for de ansatte, hva slags servicekvalitet er det mellom kollegaer og avdelinger. Alt dette har noe å si for hvordan kunden opplever servicekvaliteten fra de ansatte. Er den bra får vi kundetilfredshet.

Disneyartiklene

Alle måtte lese to artikler om Disney-konsernet før kurset. Noen ble svært provosert av artiklene. De synes det var altfor mye kontroll, og hadde store problemer med å akseptere at noen skulle sjekke hvor langt hår de hadde, hvor mye sminke, og antrekket. Andre var meget imponert over alt arbeidet som ble gjort for å ta imot nyansatte. Det blir grundig beskrevet hvor mye kursing alle må igjennom før de får gå ut og håndtere gjestene. I tillegg er alle sjefene ute av kontoret sitt med jevne mellomrom, og gjør andre jobber. De har også store brukerundersøkeleser for dem som slutter. Det ble store diskusjoner om hvordan vi gjør dette hos oss, hvordan vi tar imot nye medarbeidere, og hvor mye opplæring de får. Her ble det klart at vi hadde rom for forbedring. Alle vil gjøre en bedre jobb, og føle seg tryggere om de får grundig opplæring.

Levering av serviceløftet

Møtet med kunden kalles ”Sannhetens øyeblikk”. Leverer vi det vi har lovt? Bedriften må ha samme oppfatning som kunden av hva som skal skje. Det må være et samspill mellom de backstage og de som er på scenen.

Serviceyrkets grunnpilarer:

-         kontakt med kunden. Vi må forsøke å bygge en relasjon med kunden, få vedkommende til å føle at vi vet hvem han er, husker noe om ham, at vi setter pris på at akkurat han kommer.
-         oppfatte kundens situasjon/ønsker. Vi må være sikre på at vi skjønner akkurat hva kunden er ute etter.
-         Respons.
-         valg av rolle: betjenerrollen, opprydderrollen, rådgiverrollen

Hva mener kunden er kvalitet i leveransen av tjenesten:

1.      høflighet

2.      holdning

3.      hjelpsomhet

4.      hurtig

5.      effektiv

6.      høy kvalitet

Gruppearbeid

På begge dagene ble alle inndelt i to. Disse ble igjen inndelt i to mindre grupper. De fikk utlevert to oppgaver, to grupper jobbet med hver oppgave.

Oppgave 1

Drammen bibliotek arrangerte en Skikveld i forbindelse med skisprinten i Drammen. Dette skulle være en forsmak på sprinten. Vi hadde invitert lederen av arrangementskomiteen, samt forfatteren Thor Gotaas, som har skrevet boka ”Først i løypa!” Gruppene skulle vise ved hjelp av servicepyramiden hva som ble gjort i forbindelse med arrangementet. Hva gikk galt, og hvorfor kom det så få? De fikk utlevert markedsføringsmateriellet som ble brukt - plakater og flyere. Det ble litt mye tekstanalyse for disse gruppene, men selvsagt har også teksten mye å si. Dette er løftet vi gir. Forfatteren som skulle komme var nok for ukjent for mange, andre synes kanskje de hadde hørt arrangøren av sprinten for mange ganger. Om det ikke gjaldt akkurat for dette arrangementet er det ingen tvil om at vi fra tid til annen har mistet noen publikummere, eller brukere på grunn av manglende p-plasser. Selve bygget er heller ikke spesielt innbydende. Arrangementer som dette kan også være litt uventet for brukerne våre, de venter ikke den slags på et bibliotek. Det virker også som om de ansatte aldri kan få nok informasjon om det som skal skje. Hovedpoenget med oppgaven var å vise at alle deler spiller inn. Alle tre sider i servicepyramiden betyr noe for resultatet. Den ene gruppen pekte særlig på det at alle ansatte har et ansvar for markedsføringen.

Oppgave 2

Veldig mange er ikke klar over alt det et bibliotek kan tilby. Meget oppegående folk som har pc som sitt viktigste arbeidsredskap vet f eks ikke at bibliotekene har sine kataloger ute på nettet. Fjernlån og Mappa mi er tjenester mange blir overrasket over. Gruppene skulle bruke servicepyramiden til å vise hva vi kan gjøre for å markedsføre dette. Hovedpoenget med oppgaven var å vise at markedsføring er noe mer enn det man tradisjonelt tenker på, og at andre ting også vil spille inn. I tillegg en mulighet for oss til å komme opp med nye, konkrete ideer. Gruppene som jobbet med dette kom opp med et vell av ideer. Men noe av det viktigste som kom opp var det at alle ansatte måtte kjenne til alle tilbudene selv, og at alle måtte kurses godt nok. Om vi ikke kan ting selv, vil vi ikke markedsføre det. Det ble foreslått kampanjer av forskjellige slag, og ønsket var stort om landsdekkende kampanjer, samt å få saken på tv. I og med at vi har så mange ting vi tilbyr bør vi konsentrere oss om noen få om gangen, og kjøre knallhardt på disse. Vi bør også begynne å bruke alle de mulighetene vi har. E-post, sms osv. I tillegg må vi ha tid nok til å drive med dette. En mulighet til brukeropplæring.

”Putting readers first” – presentasjon av Rachel van Riels kurs

Siste del av dagen ble viet til et engelsk kurs. Det dreier seg også om markedsføring, men like mye om hva bibliotekene burde legge vekten på. Rachel van Riel er en tidligere bibliotekar som nå driver et eget firma. De tilbyr reklamekampanjer, postere, flyere og kurs i utstillingsteknikk og annet. Men i tillegg er det noe mer – nærmest en ny filosofi. Alle bibliotek i hele Storbritannia må vise til at de gjør dette. Det er ikke lenger nok å ha bøker på hyllene. Poenget er å gjøre bibliotekene mer brukervennlig. Å sette brukeren i sentrum for alt vi gjør. Å gå ut i fra kunden, ikke produktet. Hva lesning kan gjøre for folk, IKKE hva det gjør dem i stand til å gjøre. Leseren er selv en stor del av boka. Vi må tenke på hvordan vi skal bruke leseren til å fremme litteratur. Kvaliteten på leseropplevelsen framfor kvaliteten på boka! The power of reading. Hvor mange tente lys ville man ikke kunne se kl to om natta fordi noen lå og leste? 31% bruker noe av fritiden sin til idrett og friluftsliv til sammen. 60 % bruker noe av fritiden sin til lesing av et eller annet slag.

Forslag til synliggjøring av leserne:

Hun viste utrolig mange gode forslag til hva man kunne gjøre. Utrolig flott kalender, hver måned en ny leser, med sitat fra boken de leser.

En låner sa at hun ville ha bøker om folk som føler se mer nedfor enn hun selv. Lister som dette er bedre enn lister over kjente forfattere, de 100 mest verdifulle bøkene, bøkene du absolutt må lese. Gir folk dårlig samvittighet, og vil gjøre at de kanskje tenker at de ikke vil forstå bøkene. Det kan likevel være de samme bøkene, men listene framstilles på en annen måte. Det er viktig å hjelpe folk over barrierene. Det er så mange bøker, og vanskelig å velge. Mange orker ikke dette, vil ikke ha så mye å velge i. Vår jobb er å vise dem et overkommelig utvalg. Folk følger faste ruter i biblioteket. Hvordan overtale dem til å prøve noe de aldri har prøvd før. Hvordan vet du at du ikke liker pistasje? Du må smake først.

Et eksempel:

Dare you? Putte bøker i brune papirposer/postposer å utstillingene.
(Picnic-surprise, Christmas- surprise)
Do not open!

Dare you…
Borrow a book without knowing what it is?
Well... take a risk and borrow this lucky bag today.
(med strekkoden bare på utsiden, ikke tittel).

Alltid en overraskelse i posene til brukerne av Boken-kommer tjenesten. De må ikke alltid like boken, det viktige er at de har fått prøve, tort å prøve noe nytt.

Hvordan øke statusen på det å lese? Hvordan ser vi på lesere? Noe litt trist, en som er mye alene, sosialt mistilpasset. Vise at det ikke noe som er bra for deg, noe du burde gjøre, noe nyttig, men noe herlig, positivt og flott, selge opplevelsen.

Bibliotek skiller seg fra bokhandel ved at de ikke har nok eks av populære titler, men et begrenset antall. Kan ikke bare stille ut en tittel, bare en forfatter. Og det er det heller ingen vits i. Vi må heller bruke de bøkene/forfatterne folk aldri har hørt om. I et bibliotek er det hele tiden bare et fåtall av bøkene som hele tiden er utlånt, mens utallige kvadratmetere står urørt.

Det er aldri noe problem å få folk til å snakke sammen om bøker. Vi hadde en liten øvelse med en rekke spørsmål om folks lesevaner. To og to snakket sammen, og man skulle helst snakke med en man ikke kjente så godt fra før. Store ting kom opp.

Anbefalinger er alltid viktig. Alle vil snakke om de bøkene de har lest. Whisperbook – jungeltelegrafen.

Innleveringshyllene er kjempeviktige. Fyll dem opp, eller fyll en tralle. Sett opp skilt: anbefalt/ikke anbefalt. Lånerne vil flytte på dem. Begge sider låner ut like mye.

Lime inn ark. Be lånerne skrive anbefalinger. Lag plass til flere. Noen lånere ville bare ha disse bøkene.

Lag stickers med smilefjes i den ene enden og et surt tryne i den andre enden. Be lånerne stikke inn disse alt etter som hva de synes om boka. Ikke nødvendigvis en anmeldelse, men en liten melding om hva noen synes om boka. En kommentar. Viser lånerne at vi setter pris på dem.  De virkelige leserne.

En utstilling for og av lånerne. En anbefaling – dagens bok. Tar du en av dem må du selv sette opp en ny – din anbefaling.

Gjøre valgene enklere

50% av brukerne som kommer inn vet hva de skal ha: tittel, forfatter, emne. De andre 50% - gressing/browsing. Av de 50% som vet hva de skal ha vil bare 25% finne det. Boka er utlånt, ikke kjøpt inn ennå osv. Vi gjør alt for disse som allerede vet hva de skal ha. De 25%. Hva med de 75%? Hva gjør vi for dem? Endeløse bokrygger er alt vi viser dem. Vi må åpne opp valgene for dem. Vise dem veien inn, få dem til å velge noe annet, følge en annen rute rundt i biblioteket enn den de pleier å ta. Om alt av Elizabeth George er ute, så har vi andre bøker også.

For kunder som skal kjøpe noe er presentasjon viktigere enn pris. Vi må tenke mer på hvordan vi presenterer bøkene. Online kjøpere handler mer om de får bruke kategorier i stedet for søk, det er viktig å kunne se mer enn bare den ene tittelen, men ikke for mange.

72% av kjøpsavgjørelsene blir tatt ETTER at folk kommer til butikken! Gjennomsnittlig besøkstid i bibliotek i Storbritannia: 5-9 minutter! Det er ikke lange tiden å gjøre det på. Vi må gjøre det enklere for brukerne å raske med seg noe. Hurtigkasser, utlånsautomater, ”sjokkselgere” rett ved skranken slik de har i butikker.

Gode nettsider

Også på websidene må lånerne være i sentrum! Ikke organisasjonen, de ansatte eller noe som helst annet. 3 klikk og du er død.

http://www.whichbook.net/index.jsp

Eies av Libraries Ltd. Finansieres med tippemidler. Alle bøkene i basen er lest og vurdert av bibliotekarer. En liten anbefaling først, mulighet til å gå inn på et tekstutdrag. Og så tittelen på en bok som kan likne. Søking etter akkurat den type bøker du vil ha. Søkekriteriene er satt opp ved hjelp av en psykolog. Gir deg muligheten til valg du ikke har noe annet sted. Ikke genre. Viser ikke cover for ikke å få deg til å gå fra valget.

http://www.4ureaders.net/welcome/

10-16 år.
E-Claire –  unge jenter. Surprise-book, stjernetegn.
The Lads for gutta – book brother, utstemning av bøker. Fikk inn 5.000 stemmer!
Girls with attitude – de litt eldre jentene.

http://www.whatareyouuptotonight.com/welcome/

18-25 år. Staying in/going out.
Blind date! 

http://www.givemeabreak.org/givemeabreak/

20-30 år
Give me a break from boredom, my life osv.

http://www.reader-development.com/mindseye/index.htm

Om faglitteratur.

Oppsummering

Det viktigste med et slik felles kurs er den anledningen det gir til å diskutere felles spørsmål. Ved å bli nærmere kjent med de andre organisasjonene blir det lettere å forstå dem. For at vi til slutt skal oppleve oss som et felles bibliotek, må de ansatte gis anledning til å bli kjent med hverandre.

Etter kurset ble det en diskusjon på postlisten til folkebiblioteket om hva vi ønsket å gripe fatt i.  Flere ønsket å sette søkelyset på enkelte tjenester. De ønsket å kjøre ukekampanjer på forskjellige tjenester. Dette er noe alle da må engasjere seg i. Det holder ikke med annonser, fine plakater og flyere. Alle må være med å dele ut, gjøre oppmerksom på, og være villig til å bruke litt tid på opplæring.

Opplæring for alle ansatte i Mappa Mi var et konkret forslag som kom opp. Jevnlig kurs og briefinger for alle, både nyansatte, og de som har jobbet en stund. Det er en trygghet i det å vite at man vet. Vi har mange bra tilbud vi burde være stolte av å kunne tilby brukerne, men da må vi alle vite om dem.

Det er også svært viktig å prøve og se ting fra lånernes ståsted. Vi har lett for å tro og anta ting.

Rutiner i forhold til nyansatte må forbedres.

Tilbake

Vevansvarlig: Anne Foss, Buskerud fylkesbibliotek
e-post: foss@buskerud.fylkesbibl.no