NYTT
BIBLIOTEK i DRAMMEN
Sommeren 2004 ble det inngått en partnerskapsavtale mellom
Høgskolen i Buskerud (HiBu), BI Buskerud (BI), Rådet for Drammensregionen (RD),
Buskerud fylkeskommune (BFK) og Drammen kommune (DK) om å utvikle dagens
høyskolesenter til en regional kunnskapspark. Det ble også bestemt at
folkebiblioteket i Drammen skulle flyttes og integreres inn i kunnskapsparken.
Kunnskapsparken har nå fått navnet Papirbredden Drammen kunnskapspark, og et
bibliotek/læringssenter skal være en sentral del av kunnskapsparken.
Papirbredden vil bli etablert i nær tilknytning til Union scene og Drammen
Internasjonale Kultursenter, med mange og ulike aktiviteter. Papirbredden
Drammen kunnskapspark inkludert bibliotek/læringssenter skal åpnes 01.12.2006.
Organisasjonsutviklingsprosjektet avsluttes 31.12.2007. I perioden etter
innflytting i ”sambiblioteket” fram til prosjektslutt vil prosjektet vurdere
justeringer, endringer og tilpasninger.
Prosjektet "Sambibliotek Drammen" er et sektorovergripende
samarbeid, på tvers av forvaltningsgrenser, og vil i praksis realisere visjonen
om det "sømløse bibliotek" (St.meld. 22 1999-2000) der brukeren skal slippe å
tenke på hva slags bibliotek hun henvender seg til. Bibliotekprosjektet skal
arbeide ut fra partenes basisorganisasjoner, Drammen kommune, Buskerud
fylkeskommune, Høgskolen i Buskerud og Handelshøyskolen BI. Det blir et
samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, og det må jobbes for at det ikke skal
bli tette skott mellom de forskjellige enhetene. Vår utfordring blir å framstå
som regionens ledende aktør innen bibliotek- og informasjonstjenester. Det må
utvikles en visjon som blir av betydning for interessentene. Alle parter i dette
samarbeidet må forplikte seg til sammen å realisere denne visjonen. Betegnelsen
sambibliotek har vi hentet fra et liknende prosjekt i Härnösand i Sverige. Målet
vårt er i første rekke at dette biblioteket skal bli et bibliotek for alle i
Drammen og omegn. Et sambibliotek skal være et bibliotek som følger mennesket
gjennom hele livet – et grunnlag for livslang læring. Fra barns språkutvikling,
grunnskoleeleven, videregående skole, til universitet, høgskole og forskere. Det
skal være et bibliotek for publikum i alle aldre og livsfaser.
For å lykkes i arbeidet med etablering av et sambibliotek,
som også skal bidra til økt verdiskapning, er det nødvendig å se på
ledelsesstruktur og styringsstruktur. Det ses også på samarbeids-
effektiviserings- og kvalitetsspørsmål. Tilrettelegging av tjenester til de
forskjellige brukergruppene gis prioritet. Styringsmodell og samarbeidsformer må
utformes slik at vi oppnår kvalitet og effektivitet i alle ledd. På den måten
vil bibliotekets visjon og målsettinger kunne oppfylles på beste måte.
Hvorfor slå sammen tre bibliotek på denne
måten? Hvilke fordeler vil oppnås?
- Mediebestanden.
Hvert bibliotek får en større samling å trekke veksler på, og mye nytt
materiale. En fordel både for brukere og ansatte.
- Kompetanse.
Man har mange flere ansatte å spille på som er dyktige på forskjellige felt. I
en slik organisasjon vil det også være større muligheter til å bringe inn
andre yrkesgrupper som kan være verdifulle i utviklingen av et slikt
bibliotek. For eksempel har høgskolen egne IT-folk og fagspesialister
(forskere og undervisningspersonale). Fylkesbiblioteket har konsulenter med
annen bakgrunn enn bibliotekarene ved folkebiblioteket. Alle ansatte vil måtte
lære mer om de andre organisasjonene, og dermed øke egen kompetanse.
- Kontakter og nettverk.
Alle får tilgang til et større eksternt nettverk.
- Lokaler.
Nye, større, mer moderne og hensiktsmessige lokaler er en klar fordel for
alle parter.
- Databaser/nettjenester.
Tilgang til og kunnskap om baser som partene ikke hadde hatt tilgang til uten
en sammenslåing. Det vil også bli en betydelig økning i antall dataplasser til
bruk for publikum.
- Virksomhet.
En mer helhetlig virksomhet. Ett bibliotek fra barndom til alderdom.
- Samarbeidskompetanse.
En kompetanse som vil være nyttig også i andre sammenhenger.
- Bibliotekutviklingsprosjekt.
Erfaringer fra et slikt prosjekt vil kunne være til nytte for andre bibliotek.
- Sambibliotek i høgskolen.
Et bibliotek som dette vil bli en kontaktflate mellom høgskolen og samfunnet.
Som vi ser det blir det flere fordeler for studentene. Høgskolene har både
lærer- og førskolelærerstudenter, og et slikt sambibliotek vil gi dem tilgang
til større samlinger av bøker for barn og unge. Det blir enklere for dem å
utnytte barne- og ungdomsbibliotekarenes kompetanse. Men det betyr også
fordeler for folkebiblioteket. Vi ser muligheten til å benytte kompetansen til
førskolelærerstudentene ved å tilby dem praksis i biblioteket, f eks
eventyrstunder.
1. Sambibliotekets rolle som formidler og læringsarena
Læringssenter: Biblioteket som læringssenter, et
tilbud med bibliotek, IT-tjenester og ulike veilednings- og
undervisningstilbud. Tilrettelagt med tilgang til elektroniske og papirbaserte
ressurser, samt fleksible arbeidsplasser for selvstudier og kunnskapsutvikling.
Et sted der publikum, studenter, ansatte i kunnskapsparken og eksterne
kunder skal kunne tilegne seg kunnskap og informasjonskompetanse.
Kvalitet på tjenestene: Likeverdig tilbud til alle
brukergrupper. Gjennom ulike brukerundersøkelser vil biblioteket legge til rette
for å utvikle et likeverdig tilbud til alle brukergrupper. Med bakgrunn i
brukerundersøkelser vil vi utvikle ulike modeller for brukerdialoger.
2. Utvikling av nettbaserte
tjenester
Samkjøring av biblioteksystemene Bibliofil og BIBSYS. Tilgang til
elektroniske tjenester for alle brukergrupper i et integrert folke- og
fagbibliotek. Rettighetsproblematikken må spesielt utredes.
3. Samarbeid og organisasjonsutvikling
Sambiblioteket har utviklet følgende visjon: ”Biblioteket –
Papirbreddens hjerte. Senter for kultur, opplevelser, forskning og læring”.
Integrering av fylke-, folke- og fagbiblioteket: I
prosjektperioden vil det legges stor vekt på å arbeide for et integrert
bibliotek både i forhold til samlinger, datasystemer og ulike tjenesteleveranser
på tvers av alle tre forvaltningsnivåene.
Organisasjonsutvikling: Utvikle
organisasjonsløsninger på tvers av forvaltningsnivåer for å sikre mest mulig
effektiv drift og videreutvikling av konseptet, både lokalt, regionalt og
nasjonalt.
Nettverksbygging: Utvikle ulike samarbeidsrelasjoner
både internt og eksternt, samt på det nasjonale og internasjonale nivå, som kan
bidra til å utvikle Sambiblioteket til et senter for kultur, opplevelse,
forskning og læring.
Partnerskap: Det vil bli utarbeidet forslag til
partnerskapsavtaler med andre kunnskaps- og kulturinstitusjoner, samt med
næringsliv lokalt og regionalt. Det vil bli lagt vekt på å utvikle
partnerskapsavtaler mellom høyskoler, bibliotek og næringsliv for å bidra til
økt forskning og læring innenfor ulike fagområder.
Buskerud fylkesbibliotek skal jobbe spesielt med følgende
punkter:
Kompetanse: Fylkesbiblioteket som kompetansesenter i
regionen med utgangspunkt i Papirbredden bibliotek og kunnskapsparkens
fasiliteter. Kartlegge kompetansen hos personalet i de tre samarbeidende
bibliotekene. Utarbeide plan for nødvendige utdanningstiltak internt.
Iverksette nødvendige tiltak for kompetanseheving der
tilbudet kan gå ut til alle bibliotekansatte i
regionen.
Se på mulighetene for å etablere kompetansegivende,
bibliotekrelaterte kurstilbud i samarbeid med HiBu.
Videreutvikle samarbeidsrollen mellom fylkene Buskerud,
Telemark og Vestfold (BTV-regionen) hva gjelder kompetanseutvikling og
bibliotekutvikling på tvers av fylkene.
Gjennomføre brukerundersøkelser i samarbeid med Drammen
kommune for å måle tilfredshet med tjenestene før og etter etableringen av
sambiblioteket. Videreformidle erfaring med brukerundersøkelsene til andre
bibliotek i regionen
Gjennomføre målinger basert på kvalitetsindikatorer for
virksomheten før og etter. Videreformidle erfaring og initiere bruk av
kvalitetsindikatorer til andre bibliotek i regionen.
Ha et spesielt ansvar for informasjon og dokumentasjon om
prosjektet sambiblioteket gjennom et eget nettsted,
http://www.sambiblioteket.no
Markedsføre sambiblioteket og samarbeid på tvers av
forvaltningsnivåer gjennom å formidle egne erfaringer og initiere nye prosjekt
og tiltak regionalt og nasjonalt.
Delta i nordiske og internasjonale nettverk for
biblioteksamarbeid på tvers av forvaltningsnivåer med tanke på internasjonale
prosjekter, der sambiblioteket kan være aktuell deltaker.
Et viktig ledd i arbeidet med planene for vårt sambibliotek
har vært å se hvordan andre bibliotek har løst liknende oppgaver, og i den
anledning har vi besøkt flere bibliotek. Vi har sett nærmere på ledelses- og
styringsstrukturen og på organisasjonskulturen i disse bibliotekene, og på
hvordan de har integrert og samlokalisert sine forskjellige tjenester der det
har vært flere bibliotek i samme bygg. Det er svært forskjellige bibliotek vi
har besøkt, og mye tid har også blitt brukt til å se på forskjellige
innredningsløsninger.
I november 2004 gikk turen til sambiblioteket i Härnösand
for å se på det nærmeste av slike prosjekter.
Høgskolen i Akershus ble i 2003 samlokalisert i Lillestrøm,
og flyttet da inn i delvis nybygde lokaler. Studiebesøk i januar 2005.
Høgskolen i Bodø fikk nytt bibliotek i 2004, og er dermed
et av de nyeste slike bibliotek i landet. Bygget ble besøkt i februar 2005.
Asker bibliotek har i flere år lidd under meget trange kår
og fikk i oktober 2004 nye lokaler. Siden dette ligger svært nær Drammen, kunne
nesten alle få dra på studiebesøk i februar 2005.
Inntrykkene var overveldende. Meget flotte bibliotek med ny
og spennende innredning. Vi fikk også innsyn i budsjett og organisering.
Arendal har bygd nytt rådhus, kulturhus og bibliotek. Besøk
i mars 2005.
Høsten 2005 åpnet BI sitt nye bibliotek i Nydalen. Det ble
besøkt kort tid etter åpningen i oktober 2005.
Oppland fylkesbibliotek jobber med sitt prosjekt ”Det
sømløse bibliotek”. Dette ble besøkt i oktober 2005.
Østfold fylkesbibliotek
Østfold fylkesbibliotek arbeider mye med logistikk,
kompetanse og kompetanseoverføring i sitt prosjekt ”Biblioteket Østfold”.
Biblioteket ble besøkt i oktober 2005.
Som et ledd i arbeidet med et felles bibliotek i Drammen
arrangert vi 31. mai og 1. juni 2005 et kurs i tjenestemarkedsføring. De ansatte
ble fordelt på to dager for å kunne holde bibliotekene åpne som vanlig. Tanken
med et slik kurs var å gi alle ansatte et felles utgangspunkt i arbeidet med
markedsføringen av bibliotekets tjenester. Det var også et ledd i vår
organisasjonsutvikling. Ved å bli nærmere kjent med de andre organisasjonene
blir det lettere å forstå dem. For at vi til slutt skal oppleve oss som et
felles bibliotek, må de ansatte gis anledning til å bli kjent med hverandre. Et
referat av dette kurset er lagt ved som vedlegg 1
I anledning arbeidet med det nye felles biblioteket i
Drammen ble det arrangert et stort seminar på Union scene torsdag 16. og fredag
17. juni. Til stede var ansatte fra Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek,
Høgskolen i Buskerud – biblioteket, representanter fra ABM utvikling, samt tre
gjester fra Sambiblioteket i Härnösand. Formålet med seminaret var å komme fram
til hva slags bibliotek vi ønsker å skape i Drammen, og hvordan vi skal gå fram
for å få til dette. I tillegg ønsket vi å bringe personalet fra de tre
organisasjonene tettere sammen.
De tre gjestene fra Sverige var helt sentrale:
Cecilia Hamilton – Mittuniversitetets bibliotek
Roland Tiger – Länsbiblioteket Västernorrland
Jan Wolf-Watz – Härnösand bibliotek
Vi fikk en meget grundig presentasjon av
arbeidet som ligger bak det biblioteket de har i Härnösand i dag. De svenske
gjestene presenterte arbeidet sitt meget godt og med en smittende begeistring.
Det viktigste må sies å være at de viste oss at dette faktisk er mulig. Og ikke
bare at det er mulig, men at det også er en god idé og noe alle parter vil tjene
på. Det som de hele tiden understreket, var at alle partene måtte være
likeverdige og at alle måtte være innstilt på å legge like mye krefter ned i et
slikt samarbeid. De understreket også viktigheten av å ha så god tid til
planleggingsarbeidet som mulig, for å få med alle ansatte.
I løpet av seminaret ble det også tid til
to økter med grupparbeid, og det interessante og gledelige var at alle tre
grupper kom fram til det samme: dette er en god idé, dette ønsker vi å gjøre,
dette er vi positive til. I tillegg ble begreper som sømløshet diskutert,
og det ble under oppsummeringen uttrykt som tanken om at enhver låner skal
behandles etter behov, ikke etter lånerkategori. Et utfyllende referat fra dette
seminaret følger med som vedlegg 2.
Vi har opprettet tre forskjellige møteplasser for arbeidet
med sambiblioteket.
Sambibliotekmøtene er
møter for prosjektgruppa som
jobber med utviklingen av sambiblioteket. Det er også her alle arbeidsgruppene
melder inn hva som er blitt utført.
Prosjektgruppas medlemmer:
Anne Stenhammer – HiBu
Anne Foss – Buskerud fylkesbibliotek
Bente Andreassen – BI
Berit Norvoll – Drammen bibliotek
Dag Østern – Drammen kommune
Helge Lærum – Buskerud fylkesbibliotek
Kari Fagerjord – HiBu
Kari Vetterstad – Buskerud fylkeskommune
Monica Nævra – Drammen bibliotek
Sølvi Tellefsen – Drammen bibliotek
Inger Stenersen - Drammen bibliotek
Sambomøter er møter for hele personalet fra alle
organisasjonene. Disse møtene bidrar til at vi alle blir bedre kjent, får
informasjon om hva de forskjellige jobber med i det daglige, og lærer mer om de
andre arbeidsplassene.
Arbeidsgruppene har også jevnlige møter. Arbeidet i
disse gruppene vil det bli gjort rede for lenger ned.
Alle møtereferater og annen informasjon blir lagt ut på
Blackboard som er høgskolens elektroniske læringssystem. Her kan alle gå inn og
følge prosjektets utvikling.
Det er opprettet arbeidsgrupper som skal se nærmere på
ulike områder av samarbeidet og integreringen. De har medlemmer fra alle tre
bibliotek. Det er utarbeidet egne mandater for gruppene.
- Samlingsgruppen jobber med å samordne de fysiske
samlingene, hvordan de skal stilles opp for best utnyttelse av det materalet
vi har.
- Utlån/fjernlångruppen skal ivareta de
forskjellige lånergruppenes interesser. De jobber mye med servicenivå og
utarbeider et felles lånereglement.
- Systemgruppen jobber med å samordne de to
bibliotekssystemene. Sambiblioteket skal i stor grad basere seg på automatisk
utlån og innlevering. Gruppen jobber også med automater og annet teknisk
utstyr.
- Brukerundersøkelser. Vi vil gjennomføre
brukerundersøkelser før og etter innflytting i nytt bibliotek.
- Kompetanseplan. Gruppen har utarbeidet et eget
skjema for kartlegging og registrering av den kompetansen som finnes i de
ulike organisasjonene. Dette skjemaet vil legge grunnlaget for en
kompetanseplan.
- Drift. Dette er den
nyeste gruppen og de skal se
på hvordan arbeidet bør samordnes for best mulig utnyttelse av personalet.
Vi mener vi nå er på god vei mot målet vårt – ett bibliotek
for alle. Gjennom studieturene har vi fått mange gode ideer til vårt nye
bibliotek. Kurset og seminaret har gitt alle ansatte et felles utgangspunkt, en
felles plattform for det videre arbeidet. De tre organisasjonene har blitt
nærmere kjent, og vi har utviklet gode metoder for utveksling av informasjon.
Når det gjelder den mer praktiske delen av arbeidet kan vi se på resultatene fra
arbeidet i de forskjellige gruppene:
- Samlingsgruppen. Her er nå det meste på plass.
Det har vært en utfordring å få alt inn i det nye bygget, og å få de ulike
samlingene satt sammen til et fornuftig hele. En logisk oppstilling, som ikke
bare er logisk for de som skal jobbe der, men først og fremst for brukerne.
- Utlån/fjernlångruppen. Arbeidet med et felles
lånereglement er godt i gang. Gruppen er opptatt av at ingen låner skal vite
hvilket bibliotek hun blir betjent av. Videre utreder de behandling av
fjernlånsspørsmål fra de to biblioteksystemene.
- Systemgruppen. Det vil foreløpig ikke bli ett
system, men to likestilte. Gruppen jobber med samkjøring av biblioteksystemene
Bibliofil og BIBSYS, med bla oversikt over lån / reserveringer i det andre
systemet. Kobling mellom Mappa mi og BIBSYS Ask. Utlån av dokumenter fra begge
institusjonene i felles utlånsautomat og retur av dokumenter i en felles
returautomat. Låneropplysning og oppdatering av låneropplysninger i begge
systemer, samt innføring av felles lånekort. Søk i felles database for alle
medier på huset. Gruppen vil foreta en studietur i løpet av høsten 2005 hvor
de vil se på innleveringsautomater over to etasjer, radiobrikkeløsninger og
digitale tjenester. Anbudsrunden startet i oktober.
- Brukerundersøkelser. Skjemaet til den første
brukerundersøkelsen ble sendt ut i oktober.
- Kompetanseplan. Skjemaet for kartlegging er
klart, og vil sendes ut til alle ansatte i løpet av november.
- Drift. Siden dette er en nyopprettet gruppe har
de foreløpig bare hatt ett møte. Mandatet er klart og medlemmene er plukket
ut. Det viktige her har vært å få med de tillitsvalgte. En av oppgavene for
denne gruppen blir utarbeidelse av vaktplaner i det nye biblioteket.
Det stilles store krav til omstilling for bibliotekene i
Norge i dag. Samfunnet rundt oss er i stadig endring, og det eneste naturlige
også for bibliotekene må være endring. Et prosjekt som dette vil ha stor
overføringsverdi til andre bibliotek. Vi mener det viser en biblioteksektor i
utvikling og en vilje og evne til å omstilling. Et sambibliotek vil bli et
bibliotek som tar for seg de nye utfordringene. Dette prosjektet kan bli en
”oppskrift” på hvordan lage et sambibliotek. Som vi ser det, er det lite trolig
at dette vil bli det siste av slike bibliotek.
En av våre utfordringer har vært å få våre to ulike
biblioteksystemer til å samarbeide. Dette vil helt klart kunne være til nytte
for andre bibliotek som ønsker å slå seg sammen. Problemstillingen vil også være
aktuell ved innføringen av det nye felles lånekortet. Vi vil også kunne gi
nyttige råd for hvordan man skal gå fram for å integrere så vidt forskjellige
samlinger til et meningsfylt hele.
En annen utfordring er å samordne bibliotekkulturene. Fag-
og folkebiblioteket jobber ut fra forskjellig ståsted og har ulikt syn på hva
som er god service for brukerne.
Det vil rundt om i landet finnes mange forskjellige
bibliotekprosjekter. Vårt prosjekt er spesielt på den måten at vi skal samordne
bibliotek fra tre forvaltningsnivåer. Dette er en stor utfordring, og når vi er
klare til å flytte inn i vårt nye bibliotek, håper vi å ha kommet så langt med
vår utvikling at vi kan være til støtte og hjelp for andre liknende prosjekter.
Det har vært stor interesse for prosjektet allerede, og
medlemmer fra prosjektgruppen har deltatt på mange kurs og møter og gjort rede
for resultatet så langt.
- 14. april 2005 – informasjon om prosjektet til
studentrådet på HiBu. Anne Stenhammer
- 28. april 2005 – bibliotekmøte for Buskerudbibliotekene
på Lampeland. Kari Fagerjord.
- 25. mai 2005 – foredrag for skolebibliotekarer i
Buskerud, Vestfold og Telemark. Anne Stenhammer.
- 14. juni – biblioteksjefmøte på Lifjell for Buskerud,
Telemark og Vestfold. Kari Fagerjord.
- 14. september 2005 – høgskolebibliotekledermøte i
Kristiansand. Kari Fagerjord.
- 7-8. november 2005 – Prosjektet skal presenteres på
ABM-U seminar ”Det fysiske bibliotek - arkitektur for en ny tid”. Anne
Stenhammer, Sølvi Tellefsen.
Biblioteksjefen i Drammen orienterer bystyrekomiteen for
kultur i Drammen hver måned.
Vi ønsker med dette prosjektet i første rekke å utvikle et
helhetlig bibliotektilbud til beste for brukerne. Det viktigste er hele tiden å
ivareta interessene til samtlige brukergrupper.
Det å få de fysiske samlingene på plass blir nok det
enkleste, og er den delen av planleggingsarbeidet vi har kommet lengst med, men
fortsatt gjenstår det en del også her.
Vi vil fortsette arbeidet med utviklingen av et felles
utlånssystem og implementering av felles nasjonalt lånekort, og med å få de to
biblioteksystemene til å jobbe sammen på best mulig måte.
Noe av det viktigste har vært arbeidet med kulturbygging. Å
få personalet til å bli bedre kjent, og å overbevise alle om at vi skal jobbe
for samme sak. Under en slik planleggingsfase er det viktig å ta seg god tid for
å sikre at alt er med, at det ikke er noe en har glemt. Men vi må heller ikke
miste tempoet siden byggeprosjektet operer med innflyttingsdato allerede 1.
desember 2006.
Når det gjelder videreføringen av prosjektet, fikk vi med
oss gode ord fra sambiblioteket i Härnösand:
”Man kommer ikke i en paradisisk tilstand, det må hele
tiden være en utvikling, en samtale. Ideen Sambiblioteket må fødes hver dag.
Alle må samme visjon, og brukerne må være utgangspunktet. Hele personalet må ha
et bilde i hodet om at dette vil fungere, og bli til noe bra.”
Og dette er vår utfordring: vi må fortsette arbeidet ikke
bare til biblioteket er ferdig bygd, og vi har flyttet inn, men også etterpå. Et
sambibliotek er ikke ferdig den dagen man flytter inn.
Tilbake
|